Dame på gren

Som små propeller flyr de med vinden, de vet ikke hvor de skal hen

Kastet ut i en verden de aldri har sett,

men skal likevel bli en del av den

Mindre enn det minste og større enn det største

byr hun fram hånden sin. 

Beilerne kommer med aftenbrisen.

Ti tusener seiler forbi.

Bare noen fant fram til den røde rubinen.

Gyllengult regn på din vakre blomst,

det er fullbrakt, et under på ny.

I din svangre kongler du har dine spyd,

i april du skyter dem ut.

Buen spennes, pilregnet sendes

ut i verden de vet ikke hvor

Noen faller på stengrunn, mange i hav og sand.

De heldige finner grobunn og blir ei mektig gran.

Ole Kristian Syversen 27.04.2016