Ei pipe i tiden

Ei pipe i tiden.

Ei pipe bak et gammalt tre er det jeg sitter og ser.

Den puster ikke lenger, den står der liksom bare i giv akt og ber.

Ber for sin skjebne med rusten hud av gründerskap og industri.

Den har pustet ut sitt siste pust, av velstand og energi.

Hva tiden kan få til tenker jeg, som nå flyter rundt i en stamp på et tak.

Liksom svever i drømmeland, mellom det som er og var.

Der er gamle kinoen med gamle minner, jeg var femten og kom kanskje inn.

Til spion, Mata Hari på lerretet, og kinovakt «Falkøye» i sinn.

Jeg ser Folkebadet det gamle bad, og fornemmer lukten av gamle menn.

Lukt av svette gamle gubber. Nå er jeg selv en av dem.

Svalestup fra galleri, stup mot alvor og akkord.

Bort fra barndom, inn i livet. Stemplingsklokker glede og sorg.

Jeg ser lange gule heisekranarmer som strekker seg mot det som blir.

Alltid i-fra det som var, til noe annet. Det heter visstnok, vår tid.

Et nytt basseng, ei fabrikkpipe, et folkebad.

En gammal kino, et kulturhus nå.

Det, Er akkurat det jeg´ ser.

                                                                                         Ole Kristian Strøm - Syversen