Jeg velger meg Mars

Det kom et slør av nysnø i natt, som et lik-klede over skare.

De beinharde vidder vi får i mars, gir oss havets frihet, til å fare.

Over landskapets hav seiler jeg av sted, uten mål, på nyfallen snø.

Skiene knaser mot hvite bølger, de bærer som fot på Gennesaret sjø.

Frosten og fullmånen holder stand, blålyset kaster skygger.

Stemningen er som i alvelandland, der vetter danser og alver bygger

Du er ikke alene, nysnøens spor forteller deg det.

Der har Mikkel rusla, Gaupa byksa, og Rå-bukken tråkka igjennom,

Den bøta med livet for det.

Jeg staker milevis over islagte elv,

Tilfeldighetenes spill at jeg er her, og meg selv.

På andre siden av kloden, kjemper medmennesker i kav.

For å redde det vesle som er igjen etter jordskjelv og frådende hav.

Hvite sletter så langt øyet ser, bare brutt av et høl og litt slo,

Pilkerens spor i den kritthvite snø, is i en haug, og litt blod.

Han kommer igjen til kvisten sin og tenner et bål på isen.

Der varmer han vassne fingre, og drømmer om Laka i nattebrisen.

Jeg velger meg april sa en stor, liten mann før meg.

Men jeg er faktisk ikke i tvil, mitt valg blir mars, det kjenner jeg.

For i april går du gjennom skaren og snubler av sted mot vår,

Da tenker jeg, det bedre å gå oppå, og vite hvor hen du går.

                                                08.03.2004/2011

                                                    Ole Kristian Syversen.