Linerla

Jeg trekker pusten dypt. Holder den lenge, og puster lettet ut.

Jo, jeg ser henne –svart, hvit og grå,

linerla selve livet.

Det er vår

Kanskje er du en fjern slektning av den som hvilte på skutas dekk.

 Jeg så deg da og ser deg nå –grå, hvit og svart mot det blå.

Hav og himmel, blått mot blått.

den gang på vei mot Bosporos.

Nå nord til oss.

Om jeg bare kunne, skulle du fått en hel myggsverm av meg i dag.

Men jeg har ingen mygg å by på.

Det er for tidlig – håper jeg.

Heldig er du som vinden bar, dit stjernene viste vei.

Liten kropp i sand på strand.

Han kom aldri fram.

Det er tidlig vår i Europa. Myggen kommer nok den.

Like sikkert som verden er på flukt

og krigen er her nå.

Vippestjert på mønepannen –takk for din ankomst.

Redet ditt ligger der.

Du må bare rydde litt fra i fjor.

OKSS 14.04. 2024