Vann-tro

To kanner på en krok svinge seg i kannedans

Begge tomme de venter bare på vann.

Bak dem ligger alle de døde, over dem kneiser et spir

I hånden holdt de ei vannkran, og danset i vind med kanneflir.

De dødes blomster tørstet mens kanne valset om kran.

Ingen gav dem å drikke men sønnavind gav dem kraft.

De pekte mot spiret med tuten, de dunket og slo og ropte på hand.

Kom ta oss med til de dødes graver. Minnene visner, blomstene må ha vann!

Minner må vannes og kjærlighet pleies ellers visner det bort.

Kannene roper med tuten mot domen. Gi oss hand og vann, viljen er stor.

En liten pikehånd griper fast rundt den en kannens hank

Fingrene er små men grepet er fast, nå skal mammas blomst få vann.

Hun holder fast i pappas hånd og kannen i den andre.

Den er ikke full av vann, men den er full av tanker.

Mammas blomster drikker av den lille pikens tanker.

Pappas tårer vanner den lille pikens hår.